OM PAUSIT

Dan-Mikael-Pausgympa-orebro

 

Pausit ble startet i 2006 av Niklas Palmér, kiropraktor og osteopat. Niklas driftet en klinikk med mange bedrifter og enkelt personer som kunder. Han oppdaget rimelig raskt at mange av kundene kom tilbake, gang på gang med de samme problemene, skader som var relatert til ergonomien på arbeidsplassen.

 

Niklas ga kundene råd og tips til øvelser og tegnet enkle strektegninger for å forklare. Etter hvert, vokste tanken om at han burde utvikle et bedre verktøy for å hjelpe sine kunder med å forebygge disse skadene – slik ble ideen om Pausit født.

 

Niklas tok sin idé til Inkubera, en bedriftsinkubator. Han fikk hjelp til å analysere markedet og bygge programmet. Blant annet, ble det gjennomført en stor undersøkelse hvor over 100 bedrifter fortalte hva som var viktig for dem og deres ansatte. Det viste seg at de aller viktigste ønskene var muligheten til å kunne tilpasse treningen til hvert enkelt individ, og at det fantes en god påminnelsesgsfunksjon.

 

Pausit ble bygget ut fra bedriftenes ønsker, og i mai 2008, ble den første versjonen lansert. Blant de første kundene var Norrköpings kommune og Statistiska Centralbyrån. Begge disse kundene er fortsatt fornøyde brukere av Pausit.

 

Interessen for Pausit vokste jevnt hele tiden, både hos store og små organisasjoner. I 2010, kom Mikael Wahman inn i bedriften som deleier og medarbeider, med fokus på salg og kundesupport. I takt med etterspørselen, ble også Pausit kjent utenlands, og i 2012 fikk programmet en engelsk og en norsk versjon.

 

I begynnelsen av 2016, ble Adm.dir. Dan Gustavsson ansatt i bedriften. Hans oppgave er å gi støtte til den store etterspørselen, fortsette utviklingen av Pausit og ekspandere videre. På linje med dette, fikk vi en superstart på 2017 ved å tilknytte oss to nye forhandlere. En avtale ble inngått med Ergoff Miljö AB for det svenske markedet og en avtale ble inngått for det norske markedet.

ERGONOMI PÅ JOBBEN

Det moderne samfunnet innebærer at vi tilbringer mange våkne timer i stillesittende stilling, for eksempel foran TV, i bilen og ved skrivebordet. Men mennesker er laget for å være fysisk aktive, og både mangel på fysisk aktivitet og spesielt lange stillesittende perioder, er forbundet med helserisiko. (Healy et al, 2008a, Dunstan et al, 2012)

 

Mer enn halvparten av alle personer i yrkesaktiv alder arbeider stillesittende foran skjermen store deler av dagen, og mange får vansker i, for eksempel, nakke, skuldre og armer. Til syvende og sist, kan det stillesittende arbeider også bidra til andre helseproblemer, slik som fedme, hjertesykdommer, diabetes, og økt følsomhet overfor stress.

 

Problemer med nakke, skuldre og rygg, er noen av de vanligste årsakene til sykefravær i Sverige. Sammen med sykefravær på grunn av psykiske lidelser, utgjør de over 60% av alt sykefravær, noe som betyr høye kostnader for bedrifter og organisasjoner (Försäkringskassan 2015).

 

Kroppen har godt av belastning, men ikke når belastningen blir for stor, for ensidig eller pågår over for lang tid. Ved tilfeller av monotont og repeterende arbeid, som å sitte lenge foran skjermen, blir musklene utsatt for lett, men langvarig stress. Langvarig statisk muskelsammentrekning reduserer blodsirkulasjonen og utmatter muskelen, noe som resulterer i smerte og kramper. En lang arbeidsperiode krever en lang hvileperiode.

 

For å gi musklene naturlige pauser, og for å motvirke belastning, kan man legge opp arbeidet slik at man får mulighet til å variere arbeidsstilling og bevegelser. Det å ta regelmessige pauser bidrar til mer effektivt arbeid. Forskning rundt helserisiko forbundet med stillesittende arbeid, viser at man burde strekke på bena hvert 30. minutt. (Owen 2011). Det har også blitt påvist at det er viktig å ta flere korte pauser, og ikke bare korte ned på den stillesittende perioden. (Healy et al 2008b, 2011).